Fransktalende litteratur bringer nytt liv til et glemt kapittel i Indias historie

KRONIKK : Mine romaner forteller om liv formet av århundrer med kolonisering og en kompleks indisk kultur. Min ambisjon er å gi liv til en ny fransk-indisk litteratur som vil bære spor av tamilsk og de andre språkene som vi fransk-indere har arvet, skriver Ari Gautier - for Frankrike Forklart.

«Hvorfor skriver du ikke på morsmålet ditt?» Ngugi wa Thiong’os spørsmål ble hengende i luften. Vi satt i et rom hvor vi drakk kaffe, og spørsmålet overrasket meg ikke på noen som helst måte. Den kenyanske forfatteren som hadde vært i eksil i flere tiår, ble fengslet av britene for å ha trosset kolonimakten ved å skrive på kikuyu, morsmålet hans. Siden den gang er forfatteren kjent for sin aktivisme for litteratur skrevet på morsmål. Fransk er morsmålet mitt, sa jeg veldig forsiktig til ham, i frykt for å fornærme den store forfatteren og historiefortelleren. Det er språket til koloniherren, svarte han uten å nøle…

Moren min var madagassisk, og faren min var inder som snakket tamil. Da de møttes på Madagaskar, ble kjærlighetsspråket fransk. Dette var resultatet av en koloni-anomali som satte to vesener fra to ulike kolonier side om side. Ingen av dem snakket til hverandre på morsmålet sitt. Dermed var det språket til kolonimakten som brakte dem sammen og befruktet deres kjærlighet. Senere ble et barn født, som skulle skrive historier om en koloniarv, på fransk.

Ari Gautier

Hvis språk er identitet, som enhver annen identitet, har det en tendens til å endre seg i henhold til alderen, periodene av vår eksistens og vår politiske overbevisning. Ngugi wa Thiong´o begynte sin karriere som en forfatter som skrev på engelsk, men endret dette senere til kikuyu på grunn av politisk overbevisning. En fransk forfatter som bruker kreolske uttrykk, Raphaël Confiant, startet på sin side med bøker på kreolsk, og fortsatte deretter på fransk. Dermed låste ikke Confiant seg fast i sin kreolitet, han uttrykker seg også på fransk.

Denne doble tilknytningen beriker hans forfatterskap og hans visjon om verden. For å forstå dette fenomenet er det nødvendig å vite hva man legger i begrepet morsmål. Definisjonen på dette kan variere. Selv om morsmålet i begynnelsen hadde en biologisk referanse, kan det i dag også ha en kulturell og geografisk dimensjon ved seg. I mitt tilfelle er det en historisk årsak bak mitt valg av språk: Født på Madagaskar av foreldre med ulike morsmål, der det franske språket ble brukt til å forene familien, og vokst opp i Pondicherry i India.

- Annonse -

Etter en turbulent fortid ble Madagaskar fransk i 1895, og general Joseph Gallieni bestemte at undervisningen skulle foregå på fransk. Frem til landet ble uavhengig, lærte mange generasjoner fransk, men de beholdt også språket som tilhører deres respektive etniske grupper. Kolonisystemet ble innført i Pondicherry i India i 1673, med en annen tilnærming enn på Madagaskar. I 1881, etter avskaffelsen av slaveriet, bestemte Frankrike seg for å gi statsborgerskap til enkelte grupper i visse kolonier. I fem indiske handelsstasjoner benyttet grupper av mennesker seg av denne loven, for å forbedre sine liv og sine sosiale forhold. Å få tilgang til et nytt språk, betydde å få tilgang til nye muligheter, særlig siden dette språket tilhørte de som hersket over dem.

Fransk som skrivespråk kom til meg naturlig, fordi det er mitt morsmål. Kulturell bevissthet og min politiske overbevisning trengte ikke å lide under dette valget. Det er viktig for meg å fortelle mine historier, og historien om den franske tilstedeværelsen i India, på et språk som jeg deler med landet som koloniserte meg. Historiene om disse gamle sårene som sliter med å gro, må skrives på et språk som kan leses og forstås i Frankrike. På den måten glemmer ikke franskmenn sin koloni-fortid i India.

Mine romaner forteller om liv formet av århundrer med kolonisering og en kompleks indisk kultur. Inspirert av kreoliteten skapt av Raphaël Confiant, Jean Bernabé og Patrick Chamoiseau, er min ambisjon å gi liv til en ny fransk-indisk litteratur som vil bære spor av tamilsk og de andre språkene som vi fransk-indere har arvet, for på den måten å forme et litterært språk som kan holde minnene våre i live.

Denne kronikken er skrevet av Ari Gautier, som er en fransk forfatter og dikter med indisk-madagassiske røtter, født i Antananarivo i 1965. Ari er også gjest i ukens episode av Frankrike forklart, som feirer den internasjonale frankofonidagen 20. mars 2023 ved å drøfte forholdet mellom fransktalende litteratur og frankofon indisk litteratur.

HØR UKAS EPISODE AV FRANKRIKE FORKLART HER:

I Frankrike forklart inviterer Kjerstin Aukrust fra UiO, Geir Uvsløkk fra UiO og Franck Orban fra HiØ kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Frankrike forklart er også tilgjengelig via Spotify og iTunes.

Følg med på vår Facebook-side og på vår webside: https://www.hiof.no/lusp/slik/forskning/grupper/areas/podcast-frankrike-forklart/

Frankrike forklart-episodene tilgjengeliggjøres for Transit magasins lesere med tillatelse fra Uvsløkk, Aukrust og Orban.